Den villedende veien til EIC Accelerators trinn 2: Forstå skiftet i evalueringsfokus for trinn 3
Introduksjon: Dikotomien mellom trinn 2 og 3 i EIC Accelerator-evalueringer Søknadsprosessen til European Innovation Council (EIC) Accelerator er en streng og flertrinns reise, som kulminerer i det siste og avgjørende trinn 3 – intervjufasen. En nærmere undersøkelse av evalueringsprosessen avslører et betydelig skifte i fokus mellom trinn 2 og trinn 3, som ofte kan villede søkere som har bestått trinn 2. Den eroderende evalueringsprosessen I utgangspunktet sysselsetter EIC Accelerator tusenvis av eksterne evaluatorer for de to første trinnene , som vurderer et stort antall søknader. Denne prosessen er utviklet for å undersøke gode teknologier i trinn 1 og 2. Det siste og avgjørende trinn 3 bruker imidlertid en mindre gruppe kommersielt orienterte jurymedlemmer. Denne overgangen markerer en betydelig endring i evalueringskriteriene – fra en teknologifokusert vurdering til en mer forretningsorientert gransking. Den økende avhengigheten av EIC-juryen Det har vært en merkbar trend i EIC Accelerator-prosessen, hvor avhengigheten av EIC-juryen i intervjufasen (trinn 3) har økt. Dette skiftet innebærer at kvaliteten og tilnærmingen til EIC-juryen er avgjørende i det endelige utvalget av prosjekter. Jury Jeopardy: The Unpredictability of Step 3 Målet med å bruke en liten, høyt kvalifisert gruppe eksperter i EIC-juryen er å øke kvaliteten på endelige finansieringsbeslutninger og redusere tilfeldighet. Men ettersom antallet jurymedlemmer øker for å imøtekomme flere intervjuer, blir utvelgelsesprosessen potensielt mer tilfeldig. Denne tilfeldigheten er spesielt problematisk ettersom den introduserer en betydelig flaksfaktor, påvirket av de mellommenneskelige ferdighetene til søkerne, som er utfordrende å vurdere og trene i løpet av kort tid. Den villedende veien fra trinn 2 til trinn 3 For søkere som består trinn 2, kan reisen til trinn 3 være misvisende. Godkjenningen i trinn 2 kan gi en falsk følelse av trygghet eller høye sjanser for suksess. Men endringen i fokus til en mer forretningsorientert vurdering i trinn 3, sammen med den økte tilfeldigheten i juryens avgjørelser, betyr at selv sterke teknologiske prosjekter kan møte uventede utfordringer eller avvisninger i løpet av intervjufasen. Konklusjon: Navigere overgangen fra trinn 2 til trinn 3. Søkere må være klar over det betydelige skiftet i fokus fra trinn 2 til trinn 3 og forberede seg deretter. Å forstå at det siste trinnet legger større vekt på virksomhetens levedyktighet og markedspotensial i prosjektet, sammen med den iboende uforutsigbarheten i juryens avgjørelser, er avgjørende. Denne bevisstheten vil gjøre det mulig for søkere å bedre strategisere sin tilnærming i intervjufasen, med fokus på både styrken til teknologien deres og forretningspotensialet.