EUs innovasjonsfond 2025–2026: Søknadsveiledning, frister og suksesstips

EUs innovasjonsfond er et av verdens største finansieringsprogrammer for innovative, rene teknologier, med sikte på å bringe netto-nullutslippsløsninger ut på markedet i stor skala. Det finansieres av inntekter fra EUs kvotehandelssystem (ETS), og støtter banebrytende prosjekter som reduserer klimagassutslipp betydelig og hjelper Europa med å oppnå klimanøytralitet. Denne oversikten forklarer hva innovasjonsfondet er, hvem som kan søke, hvordan søknadsprosessen fungerer, og gir veiledning – fra viktige frister for 2025 og 2026 til tips for å utarbeide en sterk søknad til innovasjonsfondet. Enten du planlegger å søke på egenhånd eller med en konsulent eller forslagsforfatter til innovasjonsfondet, vil denne innsikten hjelpe deg med å navigere prosessen og forbedre sjansene dine for suksess med innovasjonsfondet.

Hva er EUs innovasjonsfond?

EUs innovasjonsfond gir store tilskudd til utrulling av innovative nullutslippsteknologier i industriell skala, finansiert av EU ETS. Innovasjonsfondet er et klimafokusert finansieringsprogram opprettet av Europakommisjonen (DG CLIMA) for å finansiere demonstrasjon og oppskalering av innovative lavkarbonteknologier. Det etterfølger det tidligere NER300-programmet og forventes å bevilge rundt 38 milliarder euro innen 2030 til banebrytende dekarboniseringsprosjekter. I motsetning til tradisjonell FoU-finansiering (f.eks. Horisont Europa), er ikke innovasjonsfondet for grunnforskning – det retter seg mot prosjekter i pilot-, demonstrasjons- eller første industrielle utrullingsfase, og bygger bro over gapet til kommersiell levedyktighet. Ved å dekke opptil 60% av relevante prosjektkostnader (med tilskudd fra millioner til hundrevis av millioner euro), hjelper det selskaper med å overvinne høye startkostnader og risikoer, slik at de kan bringe innovative klimaløsninger raskere ut på markedet.

• Hensikt: Fondets formål er å drive betydelige reduksjoner av klimagasser (GHG) i sektorer som er vanskelige å redusere, samtidig som det styrker EUs industrielle konkurranseevne. Det støtter prosjekter innen områder som fornybar energi, energilagring, energiintensive industrier (som stål, sement, kjemikalier), karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS), hydrogen, bærekraftig drivstoff og andre banebrytende rene teknologier. Ved å investere i disse unike prosjektene, tar innovasjonsfondet sikte på å bane vei for et klimanøytralt Europa innen 2050, i tråd med den europeiske grønne avtalen og nullutslippsloven. Vellykkede prosjekter forventes å levere betydelig CO₂-reduksjon over 10 års drift og fungere som pionerer som kan kopieres over hele Europa.
• Skala: Innovasjonsfondet har årlige utlysninger fra 2020 til 2030, finansiert gjennom auksjonering av EU ETS-kvoter. Hver utlysning gjør milliarder av euro tilgjengelig. For eksempel tilbyr utlysningen for 2024/25 (for 2025-syklusen) omtrent 3,4 milliarder euro i tilskudd – 2,4 milliarder euro til en bred utlysning for nullutslippsteknologier og 1 milliard euro til en dedikert utlysning for batteriproduksjon. I tillegg har fondet introdusert konkurransedyktige hydrogenauksjoner (under Den europeiske hydrogenbanken) for å støtte fornybar hydrogenproduksjon. Finansieringsomfanget er enormt: en fersk utlysning i 2023 tildelte 4,2 milliarder euro til 77 prosjekter i 18 land, med individuelle tilskudd på opptil 262 millioner euro til flaggskipprosjekter. Denne omfanget gjør innovasjonsfondet til en svært attraktiv mulighet for selskaper med dristige klimainnovasjonsprosjekter.

Hvem kan søke, og hvilke prosjekter er kvalifisert?

• Kvalifiserte søkere: I prinsippet kan enhver juridisk enhet – privat selskap, offentlig organ, konsortium, lite eller stort – søke om støtte fra Innovasjonsfondet, så lenge det er registrert i et kvalifisert land. Kvalifiserte land inkluderer alle EU-medlemsstater pluss land i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som deltar i EU ETS (for tiden Norge, Island og Liechtenstein). Søkere kan søke individuelt (et enkelt selskap eller en enkelt organisasjon) eller som et konsortium av flere partnere. I motsetning til noen EU-programmer er et konsortium ikke obligatorisk; et enkelt selskap kan sende inn et forslag på egenhånd. Imidlertid må alle prosjekter gjennomføres i de kvalifiserte landene (dvs. prosjektets sted og virkning bør være i EU/EØS).
• Kvalifiserte prosjekter: Innovasjonsfondet støtter et bredt spekter av prosjekttyper, men med et felles tema – innovative teknologier med betydelig klimapåvirkning som er klare for oppskalering. Viktige kjennetegn ved kvalifiserte prosjekter inkluderer:
  • Klimapåvirkning: Prosjektet bør redusere klimagassutslippene betydelig i en av de kvalifiserte sektorene. Disse sektorene dekker fornybar energi (f.eks. neste generasjons solenergi, vindenergi, fornybar hydrogen), energilagring, energiintensive industrier (f.eks. lavkarbonstål, sement, kjemiske prosesser), karbonfangst, -utnyttelse og -lagring, alternative drivstoff, netto null mobilitet og til og med klimavennlige byggeteknologier. Forventet CO₂-utslippsreduksjon (eller tilsvarende) over 10 år er en kritisk faktor – prosjekter må kvantifisere hvor mye utslipp de vil unngå sammenlignet med konvensjonell teknologi.
  • Innovativ teknologi: Prosjekter må ha en høy grad av innovasjon. Vanligvis betyr dette en ny teknologi i industriell skala som ennå ikke er kommersielt tilgjengelig på markedet. Når det gjelder teknologisk beredskapsnivå (TRL), ser innovasjonsfondet vanligvis på rundt TRL 8 – dvs. teknologi som har vist seg å være i pilotskala og nå er i sin første kommersielle demonstrasjon. Rene forsknings- eller laboratorieprosjekter (TRL 6-7 eller lavere) finansieres ikke; i stedet bør prosjektet være på terskelen til kommersialisering og demonstrere en banebrytende løsning i et reelt driftsmiljø. Dette fokuset sikrer at fondet støtter innovative prosjekter som vil ta i bruk ny teknologi, snarere enn forskningsprosjekter eller allerede fullt kommersielle løsninger.
  • Modenhet og levedyktighet: Bare prosjekter som er tilstrekkelig modne i planlegging, forretningsmodell og finansiell struktur vurderes. I praksis betyr dette at du bør ha et godt utviklet prosjekt innen søknadstidspunktet: gjennomførbare forstudier, en forretningsplan, ingeniørplaner og ideelt sett viktige tillatelser under arbeid. EU forventer at et innovasjonsfondprosjekt er investeringsklart – noe du kan presentere for investorer eller selskapets styre for en endelig investeringsbeslutning. Ideer i tidlig fase uten konkrete implementeringsplaner vil sannsynligvis bli avvist. Dessuten må ikke prosjektet ha startet implementeringen før søknaden – f.eks. bør byggingen ikke være i gang og ingen ugjenkallelige kontrakter være signert. (Forberedende trinn som å sikre tomt eller foreløpige tillatelser er greit.)
  • Prosjektstørrelse: Fondet henvender seg til både store og små prosjekter, men de kan adresseres gjennom forskjellige utlysninger eller strømmer. Historisk sett ble «storskala» prosjekter definert som de med kapitalutgifter over 7,5 millioner euro, og «småskala» under 7,5 millioner euro. I nylige utlysninger stratifiserte Kommisjonen prosjektstørrelsene ytterligere – for eksempel var utlysningen for 2024/25 strukturert for å vurdere store prosjekter (CAPEX over 100 millioner euro), mellomstore prosjekter (20–100 millioner euro) og små prosjekter (2,5–20 millioner euro) i separate kategorier. Pilotprosjekter (svært innovative, men ennå ikke bevist i stor skala) får også et spesielt spor. Dette betyr at prosjekter i ulik skala kan konkurrere – enten du planlegger et pilotanlegg på 10 millioner euro eller et kommersielt anlegg på 200 millioner euro, finnes det en vei å søke. Husk imidlertid at jo større klimapåvirkningen (og finansieringsbehovet) er, desto hardere er konkurransen.

Kort sagt er kvalifiserte prosjekter de som presenterer en overbevisende, innovativ løsning for å kutte utslipp i Europa, med en godt utarbeidet plan og lokalisert i et kvalifisert land. Hvis prosjektet ditt oppfyller disse kriteriene, kan du vurdere å utarbeide en søknad til Innovasjonsfondet.

Slik søker du: Søknadsprosessen for Innovasjonsfondet

• Utlysning av forslag: For å søke finansiering må prosjektansatte søke til en åpen utlysning fra Innovasjonsfondet. Utlysninger kunngjøres vanligvis årlig (vanligvis sent på høsten eller vinteren) på Europakommisjonens nettsted og EUs portal for finansiering og anbud. For eksempel åpnet utlysningen for 2025-syklusen 3. desember 2024. Alt søknadsmateriell sendes inn elektronisk via EUs portal for finansiering og anbud – det er ingen papir- eller e-postinnsending. Potensielle søkere bør først opprette en EU Login-konto og registrere organisasjonen sin i portalen (hvis de ikke allerede har gjort det) for å få tilgang til søknadsskjemaene.
• Enkeltrinnsapplikasjon: For tiden bruker Innovasjonsfondet en søknadsprosess i ett trinn for sine hovedutlysninger. Dette betyr at søkere må utarbeide et fullstendig prosjektforslag på én gang (i motsetning til noen EU-programmer som først har et konseptnotat). Ikke undervurder innsatsen – et komplett søknadsforslag til Innovasjonsfondet kan være på 200–300 sider, inkludert tekniske vedlegg. Du må fylle ut detaljerte søknadsskjemaer og laste opp en rekke dokumenter: en prosjektbeskrivelse, forretningsplan, finansiell modell, implementeringsplan, beregninger av klimagassutslipp og mer. Søknaden krever grundig analyse – for eksempel må du beregne referanse- og anslåtte utslipp (ved hjelp av metodene som EU tilbyr), utføre en kostnadsanalyse og ofte gjennomføre en livssyklusanalyse. Det kan ta flere måneder med arbeid fra et tverrfaglig team å utarbeide dette materialet, så det er avgjørende å starte tidlig.
• Evaluering: Når innsendingsfristen er ute, gjennomgår alle forslag en grundig kvalifikasjonssjekk og deretter en evaluering av uavhengige eksperter utnevnt av Europakommisjonen. Hvert kvalifiserte forslag blir vurdert basert på fem viktige tildelingskriterier:
  1. Unngåelse av klimagassutslipp – Hvor mye utslipp vil prosjektet unngå eller redusere? (Jo høyere og mer kostnadseffektive besparelsene er, desto bedre.)
  2. Grad av innovasjon – Hvor ny og banebrytende er teknologien sammenlignet med den nyeste teknologien?
  3. Prosjektmodenhet – Hvor utviklet er prosjektet når det gjelder planlegging, tillatelser, finansiering og beredskap til gjennomføring?
  4. Skalerbarhet/Repliserbarhet – Kan løsningen skaleres opp eller replikeres andre steder, og dermed maksimere effekten i hele EU?
  5. Kostnadseffektivitet – Hvor kostnadseffektivt er prosjektet, målt som mengden finansiering som søkes per tonn CO₂-ekvivalenter som unngås? Prosjekter får poengsummer i hver kategori. Bare de som oppfyller minimumsterskler i alle kriterier vurderes for finansiering, og deretter velges de forslagene med høyest poengsum inntil utlysningens budsjett er oppbrukt. Det er verdt å merke seg at utvelgelsen er teknologinøytral og geografinøytral: det er ingen faste kvoter per sektor eller land – et forslags fortjeneste vurderes utelukkende ut fra disse kriteriene. Dette gjør konkurransen intens. (For eksempel mottok utlysningen i 2023 337 søknader fra hele Europa, hvorav bare 85 prosjekter ble forhåndsvalgt for tilskudd.) Etter evaluering kunngjøres vanligvis en rangert liste over vinnende prosjekter (vanligvis sent på året). Prosjekter som var høyt vurdert, men ikke finansiert (på grunn av budsjettbegrensninger) kan settes på en reserveliste – noen ganger, hvis andre trekker seg, får reserveprosjekter en sjanse, slik det skjedde i 2024. Alle søkere får tilbakemelding. Høykvalitetsforslag som ikke fikk finansiering, får også et «Seal of Excellence» (STEP) som en anerkjennelse, som kan hjelpe med å søke annen finansiering.
• Tidslinje fra søknad til tilskudd: Prosessen fra innsending til mottak av midler er lang. For eksempel var fristen for 2025-utlysningen 24. april 2025, og resultatene forventes innen fjerde kvartal 2025, med tilskuddsavtaler signert innen første kvartal 2026. Med andre ord går det omtrent 8–10 måneder mellom fristen og tilskuddsavtalen. Totalt sett kan det ta godt over et år fra du begynner å forberede forslaget ditt til du faktisk kan lansere det finansierte prosjektet. I følge EU kommer evalueringsresultatene for vårinnsendinger sent på høsten, og hvis du blir valgt ut, signerer du en tilskuddsavtale noen måneder etter det. Prosjektene har deretter opptil fire år på seg til å oppnå økonomisk avslutning og starte implementeringen. Dette betyr at søkere bør planlegge for en lang ledetid og sørge for at prosjektets tidslinje kan imøtekomme dette.
• Søknadstips: Sørg for å lese nøye den offisielle utlysningsdokumentasjonen og veiledningen som finnes på portalen for finansiering og anbud. Europakommisjonen tilbyr vanligvis detaljerte instruksjoner, maler og til og med webinarer eller infodager for søkere (for eksempel ble det holdt en infodag i desember 2024 for IF24-utlysningen). Benytt deg av spørsmål og svar-funksjonen hvis noe er uklart. Og viktigst av alt, send inn før fristen – portalen stenger presis ved fristen (vanligvis kl. 17.00 CET på forfallsdatoen), og sene innsendinger godtas ikke. Det er lurt å laste opp filene dine noen dager før fristen for å unngå tekniske problemer i siste liten.

Samarbeid med en konsulent eller skribent fra et innovasjonsfond

Det er en kompleks og ressurskrevende oppgave å utarbeide en vinnende søknad til Innovasjonsfondet. Mange bedrifter velger å engasjere en konsulent eller forslagsskriver fra Innovasjonsfondet for å forbedre sjansene for å lykkes. Bør du vurdere å ansette en? Slik kan en kunnskapsrik konsulent eller forslagsskriver tilføre verdi:

• Strategisk veiledning og gjennomførbarhetssjekk: Erfarne konsulenter fra Innovasjonsfondet vil først vurdere om prosjektet ditt passer godt inn i fondets mål og kriterier. De gjennomfører ofte en levedyktighetssjekk eller prosjektvurdering for å bedømme prosjektets styrker og svakheter i forhold til konkurrentene. Hvis prosjektkonseptet ditt fortsatt er i en for tidlig fase eller mangler viktige elementer, kan en konsulent gi råd om hvorvidt du bør fortsette nå, eller kanskje forbedre og søke i en fremtidig utlysning (en go/no go-anbefaling). Dette sparer deg for å investere krefter i en søknad som ikke er klar.
• Samordning av prosjektet med finansieringskriteriene: En konsulent har ekspertise på evalueringskriterier for Innovasjonsfondet og prioriteringer innen europeiske politiske tiltak. De kan hjelpe deg med å avgrense prosjektet ditt slik at det samsvarer med det evaluatorene forventer – og sørge for at du fremhever aspektene som gir poeng. De kan for eksempel hjelpe til med å beregne unngåelsen av klimagassutslipp ved hjelp av riktig metode, eller foreslå måter å fremheve prosjektets bidrag til EUs klimamål og den grønne avtalen. De vil sørge for at prosjektfortellingen din tar for seg hvert av de fem kriteriene (innovasjon, effekt, modenhet, skalerbarhet, kostnad) på en overbevisende måte.
• Forslagsskriving og dokumentasjon: Å lage et klart og overbevisende forslag er en kunst. Innovasjonsfondets forfattere er dyktige i å formulere komplekse tekniske prosjekter på en måte som er overbevisende for evaluatorer. De kan ta ledelsen i å skrive søknadsdokumentene eller gi omfattende redigering og tilbakemeldinger for å finpusse utkastene dine. De sørger for at språket er klart, at målene og virkningene er godt forklart, og at alle nødvendige detaljer eller vedlegg er gitt. En god søknadsskriver vil også bidra til å unngå vanlige fallgruver – som uoverensstemmelser mellom de tekniske og økonomiske delene, eller manglende informasjon som kan koste poeng.
• Prosjektledelse av applikasjonen: Fordi en søknad til Innovasjonsfondet har mange deler (teknisk plan, finansiell modell, miljøanalyse osv.), fungerer konsulenter ofte som prosjektledere for søknadsprosessen. De setter tidslinjer, koordinerer innspill fra ulike avdelinger eller partnere, og kontrollerer at alle skjemaer er riktig utfylt. De sørger også for at den endelige innsendingen er fullstendig og i tide, og laster opp alt til portalen i god tid før fristen.
• Ekspertise fra tidligere suksesser: Erfarne konsulenter fra Innovasjonsfondet har vanligvis vært involvert i flere søknader og vet hvordan et vellykket forslag ser ut. Mange er ingeniører eller finanseksperter som kan validere dataene dine eller styrke forretningsgrunnlaget ditt. De kan for eksempel gjennomgå kostnadsforutsetningene dine eller foreslå forbedringer i risikoreduseringsplanen din. Noen konsulentfirmaer tilbyr til og med støtte i forhandlinger om tilskuddsavtaler hvis du vinner. Denne komplette støtten kan være uvurderlig, spesielt for førstegangssøkere eller mindre selskaper med begrenset intern kapasitet til å utarbeide forslag.

Er det verdt det? Selv om det er en ekstra kostnad å ansette en konsulent, kan det øke kvaliteten og sjansene for å lykkes med forslaget betydelig. Gitt omfanget av finansieringen som står på spill (potensielt titalls millioner euro i et tilskudd), lønner investeringen i profesjonell støtte seg ofte. I tidligere runder med innovasjonsfondet hadde mange vinnende prosjekter ekspertkonsulenter eller skribenter bak seg. For eksempel har regionale byråer hjulpet lokale selskaper med å sikre finansiering – to bayerske cleantech-prosjekter vant 91 millioner euro i innovasjonsfondtilskudd med støtte. På samme måte ble flere av de 85 prosjektene som ble valgt ut i utlysningen i 2023 utarbeidet ved hjelp av spesialiserte konsulentfirmaer. Disse ekspertene kan navigere prosessen mer effektivt og hjelpe deg med å unngå feil som kan spore av et ellers godt prosjekt.

Det er selvfølgelig ikke obligatorisk å bruke en konsulent – mange organisasjoner utarbeider vellykkede søknader internt, spesielt hvis de har sterke team for søknadsskriving. Men hvis du er ny innen EU-finansiering eller mangler interne ressurser, er det lurt å ansette en konsulent eller forslagsskriver fra Innovasjonsfondet. Som et minimum kan du be om en ekstern gjennomgang av forslaget ditt før du sender det inn for å få objektiv tilbakemelding.

• Valg av konsulent: Hvis du søker ekstern hjelp, se etter firmaer eller enkeltpersoner med dokumentert erfaring fra Innovasjonsfondet eller lignende klima-/innovasjonsprogrammer i EU. Spør om suksessraten deres, og sørg for at de forstår de tekniske aspektene ved prosjektet ditt. Tydelige avtaler om omfang (f.eks. skriving kontra rådgivning) og konfidensialitet er viktig. Til syvende og sist er forslaget ditt – men en konsulent kan være en verdifull partner i å forme og kommunisere visjonen din.

Viktige frister og utlysninger for innovasjonsfondet for 2025 og 2026

Timing er avgjørende når du planlegger søknaden din til Innovasjonsfondet. Nedenfor finner du viktige datoer og frister for utlysningen i 2025 og hva som forventes for 2026:

• Utlysning 2025 (IF24): Hovedutlysningen for Innovasjonsfondet for det vi kaller 2025-syklusen åpnet 3. desember 2024, og fristen for å sende inn søknader var 24. april 2025. Denne utlysningen, ofte omtalt som IF24, omfatter faktisk flere spor: en generell utlysning for nullutslippsteknologier (budsjett på 2,4 milliarder euro) og en utlysning for batteriproduksjon (1 milliard euro) som ble lansert samtidig. Begge hadde samme frist, 24. april 2025. Parallelt ble den andre hydrogenauksjonen (for grønne hydrogenprosjekter under Den europeiske hydrogenbanken) lansert 3. desember 2024 med en innsendingsfrist 20. februar 2025. Potensielle søkere måtte sende inn sine fullstendige forslag innen disse datoene via EU-portalen. Etter innsending forventes evalueringsresultatene sent i 2025 (Kommisjonen anga fjerde kvartal 2025), og tildelinger av tilskudd bør være ferdigstilt innen første kvartal 2026. Det betyr at vellykkede prosjekter fra 2025-utlysningen sannsynligvis kan starte tidlig i 2026.
• Utlysning 2026 (forventet IF25): Europakommisjonen lanserer vanligvis en ny utlysning til Innovasjonsfondet hver desember. I tråd med dette forventes utlysningen for finansiering for 2026 å bli publisert i desember 2025. Selv om offisielle detaljer vil komme sent i 2025, kan søkere forvente en lignende struktur – potensielt en stor generell utlysning (muligens med fokus på prioriterte områder i tråd med EUs klimapolitikk) og kanskje spesialiserte utlysninger eller auksjoner (f.eks. hydrogen) etter hvert som Kommisjonen fortsetter sin finansieringsstrategi. Fristen for innsending er sannsynligvis våren 2026, muligens rundt april 2026 (veiledende). Hvis for eksempel utlysningen åpner i midten av desember 2025, kan fristen falle i april 2026 etter omtrent et 4-måneders søknadsvindu. Sjekk alltid den offisielle kunngjøringen for den nøyaktige datoen – den vil bli publisert på EUs nettsted for klimaaksjoner og på portalen for finansiering og anbud. Per nå (mai 2025) forventer vi at tidslinjen for utlysningen i 2026 vil gjenspeile tidligere runder: lansering i desember 2025, frist rundt april 2026, resultater innen slutten av 2026 og tilskudd signert innen begynnelsen av 2027.
• Fremtidige samtaler: Innovasjonsfondet vil fortsette utover 2026 med årlige utlysninger frem til 2030, avhengig av tilgjengeligheten av ETS-inntekter. Hvert års utlysning kan ha forskjellige fokusområder eller dedikerte budsjetter (Kommisjonen har tilpasset utlysninger til initiativer som Net-Zero Industry Act og REPowerEU). Så hvis prosjektet ditt ikke er klart i tide til 2025 eller 2026, kan du sikte på senere utlysninger – men merk at konkurransen øker etter hvert som fondet blir stadig mer populært. Det er viktig å holde seg informert om de siste utlysningsemnene og kravene (registrer deg for EUs klimahandlingsnyhetsbrev eller sjekk nettstedet deres regelmessig).

Frister er absolutte. Å gå glipp av en frist betyr å vente på neste utlysning (vanligvis et år senere). Så når utlysningsdatoene er annonsert, bør du jobbe bakover for å planlegge forslagsforberedelsene dine. Mange vellykkede søkere begynner faktisk å utvikle forslagene sine måneder før utlysningen lanseres. For å overholde en aprilfrist er det for eksempel lurt å starte seriøse forberedelser senest høsten før. Noen begynner til og med å samle inn data et år tidligere, spesielt for komplekse ingeniørprosjekter.

Til slutt, utover søknadsfristene, følg med på eventuelle støtteaktiviteter rundt utlysningene. Kommisjonen og CINEA (byrået som implementerer fondet) arrangerer ofte infodager, webinarer og «orienteringsdialoger» for søkere noen uker etter at en utlysning åpner, hvor du kan stille spørsmål og avklare tvil. Disse arrangementene finner vanligvis sted i desember eller januar for en utlysning som avsluttes om våren. De annonseres på Innovasjonsfondets nettsted og er vanligvis gratis å delta i. Å benytte seg av disse kan gi deg nyttig innsikt i hva evaluatorer ser etter og eventuelle nye elementer i en bestemt utlysning.

Beste praksis for et sterkt forslag til innovasjonsfond

Det er utfordrende å sikre et stipend fra Innovasjonsfondet – men med riktig tilnærming kan du forbedre sjansene for at forslaget ditt lykkes betraktelig. Her er noen gode fremgangsmåter og suksesstips for å lage et vinnende Innovasjonsfond-søknad:

• Start tidlig og planlegg grundig: Som nevnt er det å utarbeide søknaden et stort foretagende (hundrevis av sider med dokumentasjon) som krever betydelig tid. Begynn å organisere teamet og oppgavene dine så snart som mulig – ideelt sett 6+ måneder før fristen. Del opp arbeidet: teknisk design, utslippsberegninger, økonomisk modellering, tillatelser osv. Lag en tidslinje med interne kontrollpunkter. Dette sikrer at du ikke må stresse i siste liten. Tips: Hvis utlysningen ikke er åpen ennå, bruk dokumentene fra forrige utlysning som en veiledning – kravene er ofte like, og du kan utarbeide utkast mye på forhånd.
• Forstå evalueringskriteriene og skreddersy forslaget ditt deretter: Samskjør hver del av forslaget ditt med de fem kriteriene (klimagasspåvirkning, innovasjon, modenhet, skalerbarhet, kostnad). Gjør det enkelt for evaluatorer å se hvordan dere utmerker dere på hvert område. For eksempel, dediker en del til å kvantifisere klimagassreduksjonen (med tydelige beregninger og referanser til den oppgitte metodikken) og marker tallet (f.eks. «Vårt prosjekt vil unngå ~XXX 000 tonn CO₂e per år innen 2030»). Understrek hva som er innovativt med teknologien deres og hvordan den skiller seg fra den nåværende teknologien – husk at bare prosjekter som er virkelig nye i forhold til nåværende løsninger vil bli finansiert. Demonstrer prosjektmodenhet ved å liste opp tillatelser, avtaksavtaler eller partnerskap som er på plass, og en solid gjennomføringsplan (som viser at prosjektet i hovedsak er klart til å bygge opp i påvente av finansiering). Diskuter skalerbarhet/replikerbarhet – f.eks. kan dette rulles ut til 10 andre steder, eller bane vei for en hel bransjes overgang? Gi bevis, hvis tilgjengelig (interessebrev osv.). Og vær oppmerksom på kostnadseffektivitet: tilskuddsbeløpet du ber om bør begrunnes med klimapåvirkningen. Prosjekter scores på euro per tonn CO₂ som unngås, så hvis kostnaden per tonn er høy, forklar hvorfor (kanskje det er et førstegangsproblem som vil bli bedre, osv.) og vis bevissthet om kostnadseffektivitet.
• Utvikle en solid forretningsplan: Behandle forslaget ditt til innovasjonsfondet som et investeringsprospekt for et nytt foretak. Evaluatorene ønsker å se at prosjektet gir mening økonomisk og ledelsesmessig, ikke bare teknisk. Inkluder en grundig forretningsplan og finansiell modell – dette er obligatoriske vedlegg. Vis dine anslåtte CAPEX, OPEX, inntekter (hvis noen), og hvordan prosjektet vil oppnå langsiktig levedyktighet. Hvis prosjektet ikke er økonomisk levedyktig uten karbonprising eller støtte, vær ærlig, men skisser hvordan det bidrar til læring eller fremtidige kostnadsreduksjoner. Vektlegg medfinansieringskilder: husk at fondet vanligvis medfinansierer opptil 60% av merkostnadene, så du må demonstrere hvor resten av investeringen vil komme fra (f.eks. egenkapital, banklån, nasjonale tilskudd). En tydelig finansieringsstrategi og støttebrev fra investorer eller banker kan styrke modenheten og troverdigheten til forslaget ditt sterkt. Beskriv også prosjektteamets erfaring – vis at konsortiet eller selskapet har kunnskapen til å gjennomføre dette prosjektet.
• Fremhev klimaaddisjonaliteten: Innovasjonsfondet handler om å maksimere klimapåvirkningen. Forslaget ditt bør tydelig angi hvorfor prosjektet ikke ville blitt videreført (eller ville hatt mye mindre klimafordel) uten tilskuddet. For eksempel kan teknologien ha høye startkostnader eller risikoer som markedet ikke vil finansiere for øyeblikket – derav behovet for offentlig støtte. Ved å argumentere for dette, adresserer du fondets underliggende mål. Bruk data: f.eks. «Uten støtte ville vår innovative sementfabrikk operert med en CO₂-reduksjon på 20%; med tilskuddet fra Innovasjonsfondet kan vi oppnå en reduksjon på 90%, og dermed eliminere ytterligere 500 000 tCO₂/år som ellers ville fortsatt blitt sluppet ut.»
• Sørg for teknisk soliditet og detaljer: Selv om forslaget ikke er en akademisk artikkel, må det overbevise eksperter om at teknologien din er vitenskapelig og teknisk troverdig. Gi nok detaljer om teknologien (design, prosessflyt osv.) til å vise at du har grep om den. Inkluder resultater fra pilotforsøk eller simuleringer for å støtte opp om påstandene dine om ytelse. Hvis du bruker en ny prosess, nevn eventuelle patenter eller publikasjoner, eller ekspertanbefalinger. Samtidig, hold forklaringene tilgjengelige – evaluatorer er kanskje ikke spesialister akkurat i din nisje, så forklar eventuelle spesielle termer eller konsepter. Bruk diagrammer eller tabeller (applikasjonen tillater vedlegg) for å illustrere prosjektdesignet og tidslinjene – et bilde kan formidle en kompleks prosess mye raskere enn tekst.
• Kvantifiser alt du kan: Der det er mulig, gi kvantitativ dokumentasjon. Mål, målinger og tall gjør forslaget ditt mer overbevisende. For utslipp, bruk den offisielle beregningsmetoden og angi tydelig de totale klimagassutslippene som er unngått over 10 år. For innovasjon, kvantifiser kanskje effektivitetsgevinster (f.eks. «50% mindre energiforbruk enn toppmoderne») eller andre ytelsesforbedringer. For skalerbarhet, gi et potensielt replikasjonsscenario (f.eks. «hvis brukt på alle stålverk i Europa, kan denne teknologien redusere X millioner tonn CO₂ årlig»). Harde tall fester seg i anmeldernes hukommelse og gir troverdighet (bare sørg for at de er realistiske og har kildekode).
• Vær tydelig og konsis: Klarhet i teksten er avgjørende. Evaluerere har hundrevis av sider å lese; gjør jobben deres enklere ved å skrive på en strukturert og konsis måte. Bruk overskrifter og underoverskrifter som gjenspeiler evalueringskriteriene eller strukturen som etterspørres i søknadsskjemaet. Bruk punktlister eller tabeller for å oppsummere viktig informasjon (f.eks. en tabell med klimagassberegninger eller en tidslinje med milepæler). Unngå unødvendig sjargong, og der det er behov for tekniske termer, gi en kort forklaring. Husk at forslaget ditt i hovedsak er en presentasjon – det bør fortelle en fengslende historie om innovasjon og innvirkning, støttet av bevis. Mange selskaper bruker en skribent fra Innovasjonsfondet eller har i det minste flere anmeldere til å redigere teksten for sammenheng og grammatikk – dårlig skriving kan skjule gode ideer, så sett av tid til korrekturlesing og raffinering av fortellingen.
• Ta opp potensielle risikoer åpent: Alle innovative prosjekter har risikoer – tekniske feil, kostnadsoverskridelser, regulatoriske hindringer osv. Søknaden vil vanligvis be om en risikovurdering. Ikke vær redd for dette; presenter heller en gjennomtenkt risikoreduserende plan. Å identifisere risikoer og foreslå løsninger (reserveplaner, behov for ekstra støtte, faseinndelt tilnærming osv.) viser evaluatorene at du er realistisk og forberedt, noe som ytterligere forsterker prosjektets modenhet.
• Bruk ressursene og malene som er gitt: Det er en grunn til at Europakommisjonen tilbyr veiledningsdokumenter, vanlige spørsmål og maler – for å hjelpe deg med å lykkes. Bruk den offisielle søknadsskjemamalen som oversikt, og sørg for at du fyller ut alle deler. Sjekk Kommisjonens vanlige spørsmål eller brukerstøtte for eventuelle avklaringer om omfang eller regler (for eksempel om visse kostnader er kvalifisert). I tillegg kan det å gjennomgå Innovasjonsfondets beskrivelser av tidligere tildelte prosjekter (tilgjengelig på det offisielle nettstedet) gi innsikt i hvordan vellykkede prosjekter ser ut. Det er lærerikt å se sammendrag av finansierte prosjekter for å måle nivået av innovasjon og effekt de viste.
• Vurder ekstern vurdering eller støtte: Før du sender inn forslaget, er det svært verdifullt å få noen som ikke er direkte involvert i skrivingen til å gjennomgå det kritisk. Dette kan være en intern kollega fra et annet team, eller en ekstern konsulent hvis du har engasjert en. De kan oppdage mangler eller uklare deler. Hvis mulig, gjør en simulert evaluering – vurder forslaget ditt ærlig mot de fem kriteriene for å se hvor du kan være svak, og forbedre deretter disse delene. Som nevnt i forrige avsnitt, kan en konsulent eller skribent fra Innovasjonsfondet gi eksperttilbakemeldinger og sikre at forslaget ditt er polert til en høy standard, noe som øker sjansene for suksess.

Innen 2025 har Innovasjonsfondet allerede finansiert dusinvis av banebrytende prosjekter (77 prosjekter vant tilskudd under utlysningen i 2023, pluss 6 til fra reservelisten), noe som viser at ambisiøse forslag kan lykkes. Å lære av tidligere suksesser kan informere din egen søknadsstrategi. Å følge disse beste praksisene vil hjelpe Innovasjonsfond-forslaget ditt med å skille seg ut i den konkurransedyktige evalueringsprosessen. En sterk og godt forberedt søknad scorer ikke bare bedre, men gir også evaluatorene tillit til at teamet ditt kan levere prosjektet i den virkelige verden – et avgjørende aspekt for dette fondet.

Konklusjon: Forberedelser til suksess for innovasjonsfondet

EUs innovasjonsfond representerer en gyllen mulighet i 2025, 2026 og utover for innovatører innen ren teknologi og klimaløsninger. Den betydelige finansieringen kan gjøre ambisiøse prosjekter til virkelighet, og akselerere både bedriftens vekst og Europas vei mot netto nullutslipp. For å oppnå suksess med innovasjonsfondet, vær proaktiv: planlegg fremover, lag et overbevisende forslag og utnytt alle ressurser du har til rådighet – inkludert muligheten for at en innovasjonsfondkonsulent eller ekspertskribent kan styrke søknaden din.

Husk de viktigste fristene (april 2025, og forventet våren 2026 for de kommende utlysningene) og følg med på de offisielle EU-kanalene for eventuelle oppdateringer eller nye muligheter. Prosessen er krevende, men belønningene er store – ikke bare i form av finansiering, men også i form av prestisje og momentum. Prosjekter valgt ut av Innovasjonsfondet blir sett på som pionerer og tiltrekker seg ofte flere investorer, partnere og offentlig oppmerksomhet.

Kort sagt, gjør leksene dine, fortell en god historie støttet av solide data, og send inn i tide. Mange organisasjoner har gått denne veien og sikret seg tilskudd på flere millioner euro for å realisere sine klimainnovasjonsdrømmer – med nøye forberedelser kan prosjektet ditt bli det neste. Lykke til med søknaden om innovasjonsfondet, og takk for potensiell suksess i finansieringssyklusene for 2025 og 2026!

Forstå søknadsskjemaet for EUs innovasjonsfond

Den europeiske unions innovasjonsfond (INNOVFUND) støtter innovative prosjekter med fokus på lavkarbonteknologi. Å søke om denne finansieringen krever at man navigerer en spesifikk søknadsprosess, primært gjennom EUs finansierings- og anbudsportal. Kjernen i denne prosessen er søknadsskjemaet, et omfattende dokument som er utformet for å fange opp alle nødvendige administrative og tekniske detaljer om et foreslått prosjekt. Denne artikkelen gir en detaljert oversikt basert på den medfølgende versjon 4.0 (datert 15. november 2024) av INNOVFUNDs standard søknadsskjemamal. Det er viktig å merke seg at dette dokumentet fungerer som et eksempel, og de faktiske skjemaene som er tilgjengelige på portalen kan avvike.

Strukturen til søknadsskjemaet

Søknadsskjemaet er delt inn i to hoveddeler:

1. Del A: Administrative skjemaer: Denne delen inneholder strukturert administrativ informasjon om prosjektet og deltakerne. Den genereres automatisk av IT-systemet basert på dataene som søkeren legger inn direkte i skjermbildene til portalens innsendingssystem.
2. Del B: Teknisk beskrivelse: Dette er en narrativ beskrivelse av prosjektets tekniske aspekter. Søkere må laste ned malen fra portalen, fylle den ut og laste den opp som en PDF-fil, sammen med eventuelle nødvendige vedlegg.

Del A: Administrative skjemaer – Viktige deler

Del A må fylles ut direkte på nett via portalen. Selv om det medfølgende dokumentet er et eksempel og ikke skal fylles ut, beskriver det de typiske delene:

• Generell informasjon: Inkluderer utlysningsidentifikator, emne, type handling, forslagsdetaljer (akronym, tittel, varighet), sammendrag, nøkkelord og informasjon om tidligere innsendinger. Forslagets tittel skal være forståelig for ikke-spesialister.
• Deltakere: Lister opp alle deltakende organisasjoner som er involvert i prosjektet. Detaljert informasjon om hver deltaker er nødvendig, inkludert juridisk navn, adresse, juridisk status (offentlig organ, ideell organisasjon, SMB-status osv.) og avdelingsdetaljer.
• Budsjett: En oversikt over det forespurte tilskuddsbeløpet per mottaker.
• Andre spørsmål: Denne delen kan inneholde detaljer om prosjektgjennomføringssteder og spesifikke beregninger knyttet til prosjektets mål, for eksempel unngåelse av klimagassutslipp (absolutt og relativt) og kostnadseffektivitet.
• Erklæringer: Søkere må avgi flere erklæringer som bekrefter:
  • Samtykke fra alle deltakere.
  • Informasjonens korrekthet og fullstendighet.
  • Samsvar med kvalifikasjonskriteriene, fravær av utelukkelsesgrunner og økonomisk/operativ kapasitet.
  • Bekreftelse på kommunikasjon via portalen og aksept av dens vilkår og betingelser og personvernerklæring.
  • For engangstilskudd, bekreftelse på at budsjettet gjenspeiler vanlige praksiser for kostnadsregnskap og ekskluderer ikke-støtteberettigede kostnader.
  • Forstå at falske uttalelser kan føre til administrative sanksjoner.
  • Koordinatoren er ansvarlig for sin informasjon, og hver søker for sin egen. En erklæring på ære og love vil være påkrevd dersom forslaget finansieres.

 

Systemet inkluderer valideringskontroller, som viser feil (som blokkerer innsending) eller advarsler (som ikke blokkerer innsending, men indikerer manglende/feil verdier).

Del B: Teknisk beskrivelse – Kjernekomponenter

Del B krever en detaljert narrativ beskrivelse og må overholde spesifikke formateringsregler (f.eks. sidegrenser, skriftstørrelse, marger). Overskridelse av sidegrensen (vanligvis 70 sider med mindre annet er spesifisert) vil føre til at overskytende sider blir ignorert. Hyperlenker skal ikke brukes til viktig informasjon.

Viktige deler i del B inkluderer:

1. Prosjekt og søkere (seksjon 0): Gir bakgrunn, begrunnelse, mål, introduserer konsortiummedlemmene og skisserer prosjektets tekniske egenskaper (lokasjon, teknologi, innspill, resultater). Den beskriver også teknologiens omfang, konstruksjon, drift, vedlikeholdsplaner, sikkerhet, pålitelighet og teknisk ytelse. For batterirelaterte utlysninger er det behov for spesifikke detaljer om kjemi og ytelse.
2. Grad av innovasjon (del 1): Beskriver prosjektets innovasjon i forhold til dagens kommersielle og teknologiske utvikling, med fokus på europeisk eller relevant globalt nivå. Den må forklare hvordan prosjektet går utover trinnvis innovasjon, med henvisning til data fra vedlegget til mulighetsstudien og detaljere forventede økninger i beredskapsnivåer og barrierer som må overvinnes.
3. Potensial for å unngå klimagassutslipp (avsnitt 2): Krever beregning av både absolutt og relativt potensial for å unngå klimagassutslipp over 10 år etter drift, ved bruk av den offisielle metodikken og kalkulatormalen. Forutsetninger for referanse- og prosjektscenarier må forklares. Resultatene må være i samsvar med del C og kostnadseffektivitetsberegningen. For prosjekter under EU ETS må utslippene være under den relevante referanseverdien. Prosjekter som bruker biomasse må oppfylle bærekraftskrav. For batteriprosjekter inkluderer denne delen karbonavtrykket fra produksjonen, selv om det også vurderes separat.
4. Reduksjon av karbonavtrykk i produksjonen (avsnitt 3, ikke aktuelt for NZT-utlysning): I likhet med unngåelse av klimagasser krever dette vurdering og beregning ved hjelp av den spesifiserte metodikken og malen, med detaljerte forutsetninger.
5. Prosjektmodenhet (del 4): Vurderer prosjektets beredskap på tvers av tekniske, økonomiske og driftsmessige dimensjoner.
   • Teknisk modenhet: Bevis på teknologisk beredskap, teknisk gjennomførbarhet, risikovurdering og risikoredusering, støttet av et obligatorisk vedlegg til en gjennomførbarhetsstudie og muligens due diligence-rapporter.
   • Finansiell modenhet: Fokuserer på forretningsplanens robusthet, finansieringsstruktur og forpliktelser fra finansieringskilder. Krever vedlegg som et detaljert budsjett/relevant kostnadskalkulator, forretningsplan, finansiell modell og muligens aksjonæruttalelser og støttedokumenter. Sammendrag av forretningsforslaget, kontantstrømprognoser, lønnsomhet (før/etter tildeling), sensitivitetsanalyse, finansieringsplan og forpliktelser fra finansieringskilder er nødvendig.
   • Operasjonell modenhet: Demonstrerer en omfattende og realistisk implementeringsplan. Detaljer inkluderer tidslinje for implementering (Gantt-diagram kreves), viktige milepæler (økonomisk avslutning, idriftsettelse), tillatelsesstrategi, driftsstrategi (vedlikehold, kapasitet), prosjektledelsesteam (kvalifikasjoner, ferdigheter) og prosjektorganisering (struktur, styring, kvalitets-/sikkerhetsprosesser). Informasjon om immaterielle rettigheter, tillatelser, offentlig aksept og miljøpåvirkninger er også nødvendig. Et prosjektdiagram som illustrerer interessentforhold forventes.
   • Risikostyring: Beskriv kritiske risikoer og strategien for å håndtere dem, med henvisning til forretningsplanen og gjennomførbarhetsstudien.
6. Replikerbarhet (avsnitt 5): Beskriver prosjektets potensial for bredere anvendelse. Dette inkluderer å håndtere ressursbegrensninger (f.eks. kritiske råvarer, biomasse) gjennom effektivitet eller sirkularitet, potensial for positive miljøpåvirkninger utover reduksjon av klimagasser (f.eks. biologisk mangfold, forurensningsreduksjon), og potensial for utplassering på andre steder eller i hele økonomien. Kvantifisering av forventet utslippsunngåelse fra replikering er nødvendig. Det dekker også bidrag til Europas industrielle lederskap og konkurranseevne. Planer for kunnskapsdeling, kommunikasjon, formidling og sikring av synlighet av EU-finansiering er skissert her.
7. Forsyningssikkerhet og bekjempelse av avhengighet (avsnitt 6, ikke aktuelt for NZT-anrop): Forklarer prosjektets bidrag til å sikre forsyningskjeder og redusere avhengigheter i henhold til utlysningsdokumentet.
8. Kostnadseffektivitet (avsnitt 7): Krever beregning av kostnadseffektivitetsforholdet (totalt forespurt tilskudd + annen offentlig støtte / absolutt unngåelse av klimagasser over 10 år). Dette innebærer å sende inn detaljerte relevante kostnadsberegninger ved hjelp av den medfølgende malen for finansiell informasjon og forklare metoden som er brukt (f.eks. standard- eller referanseanlegg). Maksimalt tilskudd kan ikke overstige 60% av relevante kostnader.
9. Bonuspoeng (seksjon 8, ikke aktuelt for BATTERIER-anrop): Tar for seg eventuelle relevante bonuspunkter nevnt i utlysningsdokumentet, med krav om begrunnelse.
10. Arbeidsplan, arbeidspakker, aktiviteter, milepæler, leveranser og tidsplan (del 9): Gir en detaljert oversikt over prosjektets gjennomføringsplan.
    • Oversikt over arbeidsplanen: En liste eller et diagram over alle arbeidspakker (WP-er) med varighet, leveranser og milepæler.
    • Arbeidspakker: Detaljerte beskrivelser av hvert arbeidsprogram. Arbeidsprosjekter er viktige underavdelinger med mål, aktiviteter, milepæler og leveranser. Obligatoriske sekvensielle arbeidsprosjekter inkluderer: Frem til finansiell avslutning (AP1), Mellom finansiell avslutning og idriftsettelse (AP2), og årlige arbeidsprosjekter for drifts-/rapporteringsfasen (år 1–3 eller 1–X avhengig av utlysningen). Ytterligere arbeidsprosjekter kan opprettes ved å dele disse opp i underavdelinger.
    • Aktiviteter: Spesifikke oppgaver innenfor hvert arbeidsprosjekt, som viser deltakernes involvering (koordinator, mottaker osv.). Arbeidsprosjekt 1 bør spesifisere dokumenter som trengs for økonomisk avslutning.
    • Milepæler og leveranser: Milepæler er viktige kontrollpunkter. Obligatoriske milepæler som utløser betalinger inkluderer økonomisk avslutning (slutten av WP1), idriftsettelse (slutten av WP2) og årlig klimagassrapportering (slutten av drifts-WP-er). Verifiseringsmetoder for milepæler er påkrevd. Leveranser er prosjektresultater som sendes inn for å vise fremdrift, med definerte forfallsdatoer og formidlingsnivåer (offentlig, sensitiv, EU-klassifisert). Spesifikke obligatoriske leveranser er listet opp i utlysningsdokumentet.
    • Budsjett og tidsplan: Refererer til den detaljerte budsjett-/relevante kostnadskalkulatoren og krever en vedlagt tidsplan/Gantt-diagram.
11. Annet (avsnitt 10): Inkluderer vanligvis seksjoner om etikk og sikkerhet, ofte merket som «Ikke aktuelt» i malen.
12. Erklæringer (avsnitt 11): Omfatter bekreftelser angående patenter, forbud mot dobbeltfinansiering (bekreftelse av at ingen andre EU-tilskudd dekker de samme kostnadene), samtykke til potensiell vurdering av prosjektutviklingsstøtte (PDA) fra EIB, avtale om å bli vurdert for nasjonale finansieringsordninger (deling av forslag med nasjonale myndigheter) og samtykke til å dele grunnleggende prosjektinformasjon med medlemsstatene.

Innsending og vedlegg

• Søknaden må utarbeides av konsortiet og sendes inn på nett via portalen av en representant før fristen.
• Obligatoriske vedlegg inkluderer den detaljerte budsjettabellen/relevant kostnadskalkulator (økonomisk informasjonsfil) og en tidsplan/Gantt-diagram. Andre vedlegg som mulighetsstudie, forretningsplan og finansiell modell er påkrevd som en del av del B-seksjonene.

Denne detaljerte oversikten gir en omfattende oversikt over kravene og strukturen i søknadsskjemaet til EUs innovasjonsfond, basert på den medfølgende maldokumentasjonen. Søkere bør alltid se det spesifikke utlysningsdokumentet og de aktive skjemaene i finansierings- og anbudsportalen for den mest nøyaktige og oppdaterte informasjonen.

Utarbeide en omfattende forretningsplan for søknader om innovasjonsfond

Det vedlagte dokumentet beskriver en mal for en detaljert forretningsplan, utformet for innsending som en del av en søknad til Innovasjonsfondet. Selv om bruk av denne spesifikke malen anbefales, men ikke er obligatorisk, må søkere sørge for at de gir et sammenlignbart detaljnivå og informasjon for en grundig vurdering. Hvis en del anses som irrelevant, bør den merkes og begrunnes.

Denne forretningsplanen fungerer som et kritisk verktøy for å evaluere levedyktigheten, den økonomiske soliditeten og det generelle potensialet til et foreslått prosjekt som søker finansiering. Den krever et grundig dykk i ulike aspekter av prosjektet, fra kjernekonseptet til risikostyringsstrategier.

1. Prosjektidentifikasjon

Planen begynner med den grunnleggende identifiseringen av prosjektet, som krever en tydelig angivelse av prosjektets fulle navn og dets akronym.

2. Forretningsforslag

Denne kjernedelen krever en tydelig formulering av prosjektets forretningsplan:

• Produkt eller forretningskonsept: Beskriv den underliggende forretningsmodellen, prosjektets unike verdiforslag sammenlignet med eksisterende løsninger, og dets samsvar med selskapets overordnede strategi.
• Målrettet marked og markedspotensial: Gi en oversikt over det generelle markedet og det spesifikke markedspotensialet prosjektet sikter mot. Dette inkluderer å skissere det relevante regulatoriske miljøet og forklare hvordan prosjektet adresserer markedshull, genererer ny etterspørsel eller markeder, utvider eksisterende eller tilfører verdi til nåværende produkter/tjenester.
• Kommersialiseringsstrategi og markedsopptak: Spesifiser den forventede etterspørselen etter de foreslåtte produktene eller tjenestene, identifiser viktige kundesegmenter og drøft eventuelle hindringer for markedsadgang.
• Konkurransedyktig landskap: Skisser de viktigste konkurrentene og alternative løsninger som er i markedet i dag.

3. Finansielle forutsetninger

Åpenhet og begrunnelse er nøkkelen i denne delen. Søkere må forklare forutsetningene bak sine økonomiske prognoser:

• Sammenbrudd: Spesifiser forventede inntekter, kapitalutgifter (CAPEX) og driftsutgifter (OPEX) slik de er brukt i den vedlagte økonomiske informasjonsfilen og søkerens detaljerte økonomiske modell. Prognosene må dekke hele prosjektets levetid.
• Uforutsette hendelser: Inkluder en detaljert begrunnelse for eventuelle uforutsette utgifter som er brukt på CAPEX- og OPEX-estimater.
• Underliggende data: Forklar antagelser om volumer og priser knyttet til avtakere, leverandører og entreprenører. Det er viktig å gi presise referanser til støttedokumenter (som mulighetsstudier eller kontraktsvilkår) som underbygger disse antagelsene. Det kreves en oversiktstabell som oppsummerer hovedparametrene (verdi, enhet, begrunnelse, dokumentreferanse).

4. Prosjektmotparter og kontraktsstrategi

Det er viktig å forstå prosjektets økosystem:

• Prosjektdiagram: Inkluder et diagram som illustrerer forholdet mellom alle prosjektparter (sponsorer, aksjonærer, långivere, avtakere, leverandører, entreprenører, rådgivere, forsikringsselskaper osv.) og selve prosjektet. Hvis et spesialforetak (SPV) brukes, bør det spesifiseres. Juridiske og kontraktsmessige forhold bør skisseres.
• Beskrivelse av prosjektmotparter: Beskriv hver motpart, deres rolle, bidrag og deres tekniske, økonomiske og kommersielle status (inkludert merittliste, viktige økonomiske data og kredittvurderinger der det er tilgjengelig).
• Robusthet og strategi for å sikre kontrakter: Beskriv hovedvilkårene i indikative eller sikrede avtaler om levering, bygging og avtak. Forklar strategien og nåværende status for å sikre alle viktige kommersielle kontrakter som er nødvendige for driftsfasen.

5. Detaljerte kontantstrømprognoser og prosjektlønnsomhet

Denne delen fokuserer på prosjektets økonomiske resultater:

• Kontantstrømprognoser: Beskriv prosjektets kontantstrømprognoser slik de presenteres i utdataarkene i den økonomiske informasjonsfilen.
• Forventet prosjektlønnsomhet: Forklar prosjektets levedyktighet ved hjelp av beregninger av nåverdi (NPV) og internrente (IRR), både før og etter den forespurte støtten fra Innovasjonsfondet, estimert over prosjektets levetid. Begrunn den vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden (WACC) som er brukt og hvorvidt den antatte gjeldsgraden er oppnåelig.

6. Sensitivitetsanalyse

Søkere må vurdere hvordan prosjektets lønnsomhet (netto nåverdi eller intern rente) påvirkes av viktige identifiserte risikoer, og demonstrere forståelse av potensielle økonomiske sårbarheter.

7. Finansieringsplan

Det er behov for en tydelig oversikt over hvordan prosjektet skal finansieres:

• Finansieringskilder og bruksområder: Beskriv prosjektets finansieringskilder (egenkapital, gjeld, offentlige tilskudd) og deres tiltenkte bruk, og sørg for avstemming med sammendragstabellen i den økonomiske informasjonsfilen. Spesifiser type, beløp og leverandør for hver finansieringskilde.
• Finansieringsstruktur: Forklar planen for egenkapitalinnsprøytning, detaljer om eventuell gjeldsfinansiering (konsern- eller prosjektnivå, regressnivå), og begrunn forventede gjeldsbetingelser basert på prosjektets risikoer og kontantstrømmer. Legg ved støttebrev fra finansierere hvis mulig.
• Tildeling av tilskudd fra Innovasjonsfondet: Forklar hvordan fordelingen av engangsbeløpet i det forespurte tilskuddet samsvarer proporsjonalt med aktiviteter, arbeidspakker og prosjektets milepæler.

8. Prosjektfinansierere og investorforpliktelse

Det er viktig å vise til solid økonomisk støtte:

• Beskrivelse av finansieringspartene: Beskriv hver finansieringsyter, deres bidragsbeløp og den økonomiske stillingen til prosjektets aksjonærer (med henvisning til innsendte regnskaper).
• Støttevilkår og strategi for å sikre finansiering: Beskriv statusen for å sikre alle finansieringskilder. Beskriv betingelsene for støtte fra hver finansiør og eierstrukturen. Referer til støttedokumenter (intensjonsavtaler, intensjonsavtaler, forpliktelsesbrev) som bekrefter finansiørernes troverdighet og forpliktelse. For prosjekter med lavere lønnsomhet eller høyere risiko er troverdig bevis på aksjonærstøtte gjennom hele prosjektets livssyklus, inkludert å dekke potensielle underskudd, avgjørende.
• Tidslinje for økonomisk avslutning: Begrunn den planlagte datoen for økonomisk avslutning, og skisser oppnådde milepæler og utestående oppgaver, samt demonstrer evnen til å overholde tidsfristene som er angitt i utlysningsdokumentet.

9. Risikoanalyse og -styring

En grundig risikovurdering er obligatorisk:

• Forretningsrisikoer: Identifiser og beskriv de viktigste risikoene knyttet til forretningsplanen som kan påvirke levedyktigheten, ved hjelp av det oppgitte tabellformatet (risikonummer, type, beskrivelse, sannsynlighet, virkning, eierskap, avbøtende tiltak).
• Finansieringsrisikoer: På samme måte skal du identifisere og beskrive hovedrisikoer knyttet til finansieringsplanen ved hjelp av tabellformatet, og også skissere eventuelle beredskapskilder for finansiering.
• Risikovarmekart: Inkluder et visuelt risikovarmekart som oppsummerer sannsynligheten for og virkningen av de viktigste identifiserte risikoene.

Avslutningsvis krever malen for forretningsplanen for Innovasjonsfondet en omfattende, veldokumentert og realistisk fremstilling av prosjektets forretningsplan, økonomiske struktur og risikolandskap. Det er avgjørende for en vellykket søknad at hver del behandles med nødvendig detaljnivå.