Innovasjonsfondtilskudd fra Europakommisjonen
EUs innovasjonsfond 2025–2026: Søknadsveiledning, frister og suksesstips EUs innovasjonsfond er et av verdens største finansieringsprogrammer for innovative rene teknologier, med sikte på å bringe nullutslippsløsninger ut på markedet i stor skala. Det finansieres av inntekter fra EUs kvotehandelssystem (ETS), og støtter banebrytende prosjekter som reduserer klimagassutslipp betydelig og hjelper Europa med å oppnå klimanøytralitet. Denne oversikten forklarer hva innovasjonsfondet er, hvem som kan søke, hvordan søknadsprosessen fungerer, og gir veiledning – fra viktige frister for 2025 og 2026 til tips for å utarbeide en sterk søknad til innovasjonsfondet. Enten du planlegger å søke på egenhånd eller med en konsulent eller forslagsforfatter fra innovasjonsfondet, vil denne innsikten hjelpe deg med å navigere prosessen og forbedre sjansene dine for suksess med innovasjonsfondet. Hva er EUs innovasjonsfond? EUs innovasjonsfond gir store tilskudd til utrulling av innovative nullutslippsteknologier i industriell skala, finansiert av EU ETS. Innovasjonsfondet er et klimafokusert finansieringsprogram opprettet av Europakommisjonen (DG CLIMA) for å finansiere demonstrasjon og oppskalering av innovative lavkarbonteknologier. Det etterfølger det tidligere NER300-programmet, og det forventes at det innen 2030 vil bevilge rundt 38 milliarder euro til banebrytende dekarboniseringsprosjekter. I motsetning til tradisjonell FoU-finansiering (f.eks. Horisont Europa), er ikke innovasjonsfondet for grunnforskning – det retter seg mot prosjekter i pilot-, demonstrasjons- eller første industrielle utrullingsfase, og bygger bro over gapet til kommersiell levedyktighet. Ved å dekke opptil 60% av relevante prosjektkostnader (med tilskudd fra millioner til hundrevis av millioner euro), hjelper det selskaper med å overvinne høye startkostnader og risikoer, slik at de kan bringe innovative klimaløsninger ut på markedet raskere. Formål: Fondets formål er å drive betydelige reduksjoner av klimagasser i sektorer som er vanskelige å redusere, samtidig som det styrker EUs industrielle konkurranseevne. Det støtter prosjekter innen områder som fornybar energi, energilagring, energiintensive industrier (som stål, sement, kjemikalier), karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS), hydrogen, bærekraftig drivstoff og andre banebrytende rene teknologier. Ved å investere i disse enestående prosjektene, tar innovasjonsfondet sikte på å bane vei for et klimanøytralt Europa innen 2050, i tråd med den europeiske grønne avtalen og nullutslippsloven. Vellykkede prosjekter forventes å gi betydelig CO₂-reduksjon over 10 års drift og fungere som pionerer som kan replikeres over hele Europa. Omfang: Innovasjonsfondet kjører årlige utlysninger fra 2020 til 2030, finansiert gjennom auksjonering av EU ETS-kvoter. Hver utlysning gjør milliarder av euro tilgjengelig. For eksempel tilbyr utlysningen 2024/25 (for 2025-syklusen) omtrent 3,4 milliarder euro i tilskudd – 2,4 milliarder euro til en bred utlysning for nullutslippsteknologier og 1 milliard euro til en dedikert utlysning for batteriproduksjon. I tillegg har fondet introdusert konkurransedyktige hydrogenauksjoner (under Den europeiske hydrogenbanken) for å støtte fornybar hydrogenproduksjon. Finansieringsomfanget er enormt: en fersk utlysning i 2023 tildelte 4,2 milliarder euro til 77 prosjekter i 18 land, med individuelle tilskudd på opptil 262 millioner euro til flaggskipprosjekter. Denne omfanget gjør Innovasjonsfondet til en svært attraktiv mulighet for selskaper med dristige klimainnovasjonsprosjekter. Hvem kan søke, og hvilke prosjekter er kvalifiserte? Kvalifiserte søkere: I prinsippet kan enhver juridisk enhet – privat selskap, offentlig organ, konsortium, lite eller stort – søke om støtte fra Innovasjonsfondet, så lenge det er registrert i et kvalifisert land. Kvalifiserte land inkluderer alle EU-medlemsstater pluss land i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som deltar i EU ETS (for tiden Norge, Island og Liechtenstein). Søkere kan søke individuelt (et enkelt selskap eller en organisasjon) eller som et konsortium av flere partnere. I motsetning til noen EU-programmer er et konsortium ikke obligatorisk; et enkelt selskap kan sende inn et forslag på egenhånd. Imidlertid må alle prosjekter gjennomføres i de kvalifiserte landene (dvs. prosjektets sted og innvirkning bør være i EU/EØS). Kvalifiserte prosjekter: Innovasjonsfondet støtter et bredt spekter av prosjekttyper, men med et felles tema – innovative teknologier med betydelig klimapåvirkning som er klare for oppskalering. Viktige kjennetegn ved kvalifiserte prosjekter inkluderer: Klimapåvirkning: Prosjektet bør redusere klimagassutslippene betydelig i en av de kvalifiserte sektorene. Disse sektorene dekker fornybar energi (f.eks. neste generasjons solenergi, vindenergi, fornybar hydrogen), energilagring, energiintensive industrier (f.eks. lavkarbonstål, sement, kjemiske prosesser), karbonfangst, utnyttelse og lagring, alternative drivstoff, netto null mobilitet og til og med klimavennlige byggeteknologier. Forventet CO₂-utslippsunngåelse (eller tilsvarende) over 10 år er en kritisk faktor – prosjekter må kvantifisere hvor mye utslipp de vil unngå sammenlignet med konvensjonell teknologi. Innovativ teknologi: Prosjekter må ha en høy grad av innovasjon. Vanligvis betyr dette en ny teknologi i industriell skala som ennå ikke er kommersielt tilgjengelig på markedet. Når det gjelder teknologisk beredskapsnivå (TRL), ser innovasjonsfondet generelt på rundt TRL 8 – dvs. teknologi som har bevist seg i pilotskala og nå er i sin første kommersielle demonstrasjon. Rene forsknings- eller laboratorieprosjekter (TRL 6-7 eller lavere) finansieres ikke; i stedet bør prosjektet være på nippet til kommersialisering og demonstrere en banebrytende løsning i et reelt driftsmiljø. Dette fokuset sikrer at fondet støtter innovative prosjekter som vil ta i bruk ny teknologi, snarere enn forskningsprosjekter eller allerede fullt kommersielle løsninger. Modenhet og levedyktighet: Kun prosjekter som er tilstrekkelig modne i planlegging, forretningsmodell og finansiell struktur vurderes. I praksis betyr dette at du innen søknadstidspunktet bør ha et godt utviklet prosjekt: gjennomførbarhetsstudier utført, en forretningsplan, ingeniørplaner og ideelt sett viktige tillatelser underveis. EU forventer at et innovasjonsfondprosjekt er investeringsklart – noe du kan presentere for investorer eller selskapets styre for en endelig investeringsbeslutning. Tidlige ideer uten konkrete implementeringsplaner vil sannsynligvis bli avvist. Dessuten må ikke prosjektet ha startet implementeringen før søknaden – f.eks. bør byggingen ikke være i gang og ingen ugjenkallelige kontrakter være signert. (Forberedende trinn som å sikre land eller foreløpige tillatelser er greit.) Prosjektstørrelse: Fondet henvender seg til både store og små prosjekter, men de kan adresseres via forskjellige utlysninger eller strømmer. Historisk sett har «storskala» prosjekter … Les mer
